Kokebok for god (nok) bærekraftstrategi

Strategisk rådgiver Åshild Indresøvde i Willder og Kaia Andresen fra Morgendag viser hvordan man identifiserer de viktige områdene og forenkler hele bærekraftarbeidet i en virksomhet.

Kan verdens mest komplekse problemstilling puttes inn i en kokebok? Heller det enn at den koker bort, tenker vi. 

Bærekraft er komplekst. Det betyr ikke at det ikke finnes gode og enkle modeller for å etablere en god strategi og at også dette området kan forenkles. I Willders kokebok til en god (nok) bærekraftstrategi har vi definert fem steg og enkle modeller vi anbefaler at du følger for en vellykket bærekraftstrategi:

1)    Finn ut hvor det monner. Gjør en (dobbelt) vesentlighetsanalyse, den gir innsikt og setter retning og forenkler det videre arbeidet.

2)    Definer mål. Bruk gjerne kjente rammeverk (f.eks. FNs bærekraftmål)

3)    Sett tydelig strategi og handlingsplan. Bruk f.eks. «Den Grønne Trappa» til å lage en god handlingsplan.

4)    Eksperimenter. Når dere har identifisert mulighetsrom for vekst, eksperimentert for å se hva som funker.

5)    Rapporter. Kommer til slutt, ikke først. Legg kraften i vesentlighetsanalysen og sett den opp mot nye krav (CSRD), det letter også rapporteringen. 

Av Norges 100 største selskaper kuttet kun ni selskap utslippene i tråd med Parisavtalens kutt-mål i 2022 (PWC Klimaindeks 2023). Det tar tid å komme fra strategi og handlingsplaner til faktiske resultater, desto viktigere at flere selskaper får strategi og handlingsplaner på plass, både for klima og den sosiale dimensjonen av bærekraft.

1)  Dobbelt Vesentlighetsanalyse – finn ut hvilke bærekraftige problemer du er en del av

Suksessrik grønn omstilling krever en helhetlig tilnærming og vilje til å tenke nytt på dagens forretningsmodell. Halvhjerta innsats har vist seg å være både dyrt og dårlig. Mange virksomheter, særlig i SMB-segmentet, vet ikke hvilket bærekraftig problem de er en del av. I en dobbelt vesentlighetsanalyse identifiserer dere områdene som er relevante for din virksomhet, både for planeten, folk og lønnsomheten (også kalt trippel bunnlinje). Spørsmålet dere skal svare på er hvordan dere påvirker klima, mennesker og miljø og hvordan de sammen dimensjonene påvirker virksomheten. Blant annet er risikoer vesentlig å avdekke. Analysen blir styrende for hvilke områder virksomheten bør sette inn innsatsen mot og utvikle strategi og tiltak for. Den kan også til en viss grad bidra til å forenkle rapporteringen, men nye EU-krav vil i stor grad styre hva virksomheten må rapportere på. Kartleggingen bør uansett omfatte alle dimensjonene for bærekraft for å holde vann.   

Det første steget i en dobbelt vesentlighetsanalyse er å identifisere muligheter, utfordringer, risikoer innenfor megatrender, bransjen verdikjeden og interessenter/målgrupper. Hvilke megatrender ser vi og hvilke utfordringer og muligheter ligger i dem? Hva er de største mulighetene, utfordringene og risikoene i bransjen og verdikjeden deres? Hvem er de viktigste interessentene deres og hvilke bærekraftig tema er de opptatt av at dere adresserer? Funnene fra kartleggingen oppsummeres i vesentlighetsanalysen, som gir god navigasjon i det videre arbeidet med å etablere bærekraftig forståelse internt, strategi, mål og prioritering av tiltak.

 2) Definer (forskningsbaserte) mål for bærekraft   

Det var bank- og finanssektoren som første kom opp med begrepet ESG. Hensikten var opprinnelig å kontrollere risiko for virksomheter. Senere ga FNs bærekraftmål begrepet ESG innhold. Vesentlighetsanalysen svarer opp hvilke områder som er viktige for din virksomhet, og guider derfor videre til å definere hvilke mål som er relevante for nettopp dere.

 3) Definer en tydelig strategi og handlingsplan

Den «Grønne Trappa» (Per Espen Stoknes, BI) er en god modell for å sikre at dere har vurdert relevante konsekvenser og tiltak for alle deler av virksomheten. Jo lenger opp i trappa, jo høyere kompleksitet, men også større effekt. Trinn 1- 4 handler om å «Kaste mindre skygge» altså gjøre mindre skade på klima/miljø og sosiale områder. Trinne 5 og 6 handler om å «Kaste mer lys», altså å proaktivt innovere frem nye løsninger som gjør at vi kan leve mer bærekraftig.

 1)    Utvendig. Får ofte kritikk for å være selskapssminke, men er grunnleggende. Et selskap er alltid en del av en større sammenheng og samfunn. Dette trinnet handler om å identifisere viktigste interessenter, komme i dialog med dem og prioritere etter gjensidig påvirkningskraft og behov.

2)    Husrengjøring: Handler om akkurat det! Kutte energiforbruk, kutte papir, bytte til LED-lys, redusere vannforbruk, sykling til jobben, sunnere mat i kantina etc.

3)    Bærekraftige Innkjøp: Mange bedrifter har stor innkjøpsmakt. Bruk den til å stille krav til leverandørene innenfor bærekraft og bli kvitt sløseriet. Definer kravene tydelig, velg leverandører etter om de leverer på kravene og følg opp at det leveres.

4)    Egen drift: Handler om å finne bærekraftige løsninger som ofte også reduserer kostnadene og gir positiv bærekraft-effekter. Eksempler er ny isolasjon, ventilasjon, gå fra fossile energikilder til solceller og skifte til elektriske biler m.m.

5)    Produktporteføljen: På dette trinnet begynner det virkelig å bli gøy. Hva kan du gjøre med produktporteføljen din for å fremme både egen bærekraft og kunders? Hvor finner du både bærekraftige og lønnsomme nye produkter og tjenester?

6)    Forretningsmodellen. Hva betyr bærekraft for din forretningsmodell? Finnes det nye muligheter innenfor dette paradigmeskiftet som kan gi virksomheten nye konkurransefortrinn?  

4) Innovasjon og eksperimentering  

Det grønne skiftet blir av mange karakterisert som tidenes forretningsmulighet. Endringer i forbruksmønster, preferanser, reguleringer, avgifter og konkurransebildet åpner nye muligheter. En bærekraftig omstilling utfordrer imidlertid den tradisjonelle kjernevirksomheten og selskapets metoder for utvikling av tjenester og produkter.

Når vi skal lage nye tjenester og produkter som kanskje ikke finnes fra før, er det ekstra viktig å jobbe metodisk med å sikre at nye forretningsmodeller faktisk har et marked, enten i dag eller i nær fremtid.  Kortsiktig gevinst må kanskje vurderes ift. hvilket ansvar virksomheten vil ta, langsiktig gevinst og fremtidig konkurransekraft. Likevel er det fortsatt meningsløst å utvikle løsninger ingen vil ha og den grønne historien er full av flopper.

Vi må derfor lete etter de mulighetsrommene som faktisk resulterer i «bærekraftig vekst» for virksomheten. Da må vi lete både innenfor dagens kjernevirksomhet og også være åpne for at dagens kjernemodell kan ha et større rom enn vi har sett hittil. 7 av 10 nye innovasjoner flopper. Vårt beste tips er derfor å ha steinfokus på hva som faktisk BÅDE er attraktivt for kundene dine OG bærekraftig. Det holder ikke at en ny tjeneste eller produkt bare leverer på bærekraft. Husk at det også finnes et FN bærekraftmål nr. 8, om økonomisk vekst. En grønn omstilling må være lønnsom, for å lykkes over tid.

5) Rapportering

Kravene til rapportering på bærekraft øker i høy fart og EU setter agendaen. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) ble besluttet av EU i 2022. Direktivet er omfattende og vil på kort tid treffe mange norske virksomheter, enten de rammes direkte eller indirekte av det nye lovpålagte direktivet. Børsnoterte selskap og selskaper innenfor finans og forsikring forventes å bli underlagt de nye rapporterings-standardene allerede fra regnskapsåret 2024.

En ny rapporteringsstandard er etterlengtet for sammenlignbarhet og et viktig steg for å fremme en bærekraftig utvikling i næringslivet. Men det er viktig å vite at dette direktivet krever mer enn rapportering av datapunkter innenfor klima og miljø. CSRD krever også at næringsvirksomheter skal vise til en tydelig strategi og handlingsplan for hvordan deres virksomhet skal bidra til å nå klimamålene i Parisavtalen. Det kreves altså mer enn det som i dag har vært en frivillig rapportering av data.

Vår anbefaling er å komme raskest mulig i gang med å lære seg hva det nye direktivet betyr for dere og å bruke det aktivt til å øke kompetanse om hvor og hvordan din virksomhet påvirker og påvirkes av ESG-området.

Oppsummert

Det er enklere å etablere en bærekraftstrategi enn mange kanskje tror! En god vesentlighetsanalyse setter rammen for det videre arbeidet og hjelper å prioritere hvor innsatsen skal settes inn. Fokuser på de positive mulighetene som åpner seg og strategiske grep og tiltak som forsterker kompetanse og engasjement internt og posisjon og konkurransekraft eksternt. Rapporteringen kommer til slutt av en grunn. Start med strategien, følg opp med rapporteringen og bruk alle funn til økt læring. Lykke til!