Når volumet går ned, hvor finner vi nye vekstmotorer?

Sveinung Jørgensen (til venstre) og Lars Jacob Tynes Pedersen (lengst høyre) er forskere på bærekraft, sirkulærøkonomi og forretningsmodell-innovasjon ved Norges Handelshøyskole. Her der de sammen med Are Knutsen, XXL og Turi Pettersen fra Oda.

Det grønne skiftet byr på store forretningsmuligheter og omstillingskrav til næringslivet. NHO har en viktig rolle som veileder for næringslivet i dette skiftet. Den 14. september inviterte vi i Willder og NHO norsk næringsliv til et dagsseminar om å finne de nye konkurransefortrinnene og vekstmotorene som ligger i dette skiftet.

Møterom «Sinnataggen» hos NHO ble, tross navnet, fylt av glade deltagere og fokus på de positive mulighetene den sjette innovasjonsbølgen byr på.

Åshild Indresøvde, strategisk rådgiver i Willder Strategy, innledet dagen. Hun fortalte om hvorfor volumet forventes å gå videre nedover og om hvorfor den sjette, grønne innovasjonsbølgen byr på tidenes forretningsmulighet. Hun mener at samfunnets bærekraftagenda i altfor stor grad handler om alt vi må ta bort og at det er for lite snakk om alt vi nå kan få til. Det grønne skiftet vil medføre tøff omstilling for næringslivet. Men også store muligheter til å bygge nye, lønnsomme vekstmotorer. Digitaliseringen ga vinnere og tapere for 20 år siden, det samme vil skje nå, mener hun. Forskjellen er at mer står på spill enn kun virksomhetenes videre lønnsomhet og at myndighetene vil spille en vesentlig rolle. Indresøvde har lang erfaring fra varehandelen med sine 13 år i Elkjøp Nordics konsernledelse og skrev nylig sin masteroppgave om sirkulær omstilling i varehandelen.

Fra teori til kreativt arbeid og nye vekstmotorer

John Jacobsen, partner i Willder og daglig leder av Nordic Circles, fulgte opp med å fortelle at etablerte selskaper stort sett har jobbet med å få alt til å gå på skinner, og at det derfor har blitt vanskelig for dem å utforske terrenget. De må bygge nye miljøer som kan identifisere nye vekstmotorer. Han fortalte også om at det tar tid å bli god sammen, om å kombinere entreprenørskap med fagfolk og om å bygge teamkontrakter med tillit og skaperlyst som drivkraft. Videre fortalte han at man bør holde risiko nede ved å utvikle forretningsideer hvor man kan investere litt i noe som kan bli stort, og ikke investere stort i noe man håper vil gå bra. Ideene må monne for både planeten og profitten, ellers er de ikke verdt innsats eller risiko. Videre mener Jacobsen at mange av de etablerte selskapene må legge rivalisering på hyllen, og lære seg å kutte ut, eller samarbeide tettere med hele verdikjeder for å skape positiv endring og lønnsomhet. Med bærekraft høyt på agendaen viste han gode eksempler fra Willders portefølje ved å se til det oljebransjen gjør for å skape en mer klimavennlig byggeindustri, utviklingen av fiskehotell, og om å bygge urbane gårder som gir kortreist mat til sykehus og helsepark. 

Kokebok for bærekraftig og lønnsom strategi

Å løse et problem krever at du først vet hva problemet er! Kaia Andresen fra Morgendag og Åshild Indresøvde fortalte i sitt innlegg om hvordan man identifiserer de faktisk viktige områdene, som deretter forenkler hele bærekraftarbeidet til en virksomhet. For mange virksomheter bruker fortsatt for mye ressurser på den bærekraftige «compliance-jungelen», istedenfor å identifisere områdene hvor det virkelig monner. På en time kokte de området ned til en «kokebok for bærekraftige og lønnsomme strategier». ESG-begrepet kom opprinnelig fra finanssektoren og handlet om å redusere risiko. Næringslivet møter nå ny risiko på flere områder, i form av nye og konkrete rammebetingelser. Altfor mange etablerer bærekraftige initiativer som ikke er viktige for virksomheten, men koster mye penger. Andresen og Indresøvde forklarte hvordan dobbel vesentlighet, interessentanalyser og «grønn trapp i seks steg» fungerer både i teori og med med praktiske eksempler fra bedrifter som har lykkes. Andresen har lang erfaring fra bærekraftarbeid i Rema 1000 og jobber i dag som rådgiver på feltet.

Hva skal vi leve av når vi ikke lenger kan leve av økt volum?

Etter lunsj entret Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen scenen. De driver til daglig senter for bærekraftig business ved NHH i Bergen og snakket om hva bærekraft egentlig betyr for virksomheter, alle dilemmaene norske virksomheter nå møter og om hvorfor vi faktisk tror at volumet går ned. For mange bedrifter er det ikke mulig å både møte de nye kravene, redusere klimautslipp og sikre menneskerettigheter og den sosiale bærekraften, uten å endre på dagens forretningsmodell. Dette er kjempevanskelig for mange! Gjør man tiltak i en ende, møter man dilemmaer i andre enden. Jørgensen og Pedersen delte av sin rike erfaring med å sitte i styrer og som rådgivere for flere bedrifter som strever med å finne veien til ny og bærekraftig lønnsomhet. Trøsten i konklusjonen er vel at dette gjelder mange og at prinsippet fortsatt er at bedrifter må finne de nye og attraktive løsningene for kundene sine, om de skal lykkes.

Grønne innovasjoner må også være attraktive    

Det nytter ikke å ha verdens beste bærekraftige innovasjon, om ingen vil ha den. Anne Gro Johansen er ekspert på innovasjon med lang erfaring fra Orkla, Tine og Rema 1000. Hun er selv gründer og jobber i dag som forretningsutvikler i Willder. 7 av 10 innovasjoner feiler, Johansen fortalte om både suksesskriterier og flopp-grunner bak disse tallene og om hva som skal til når vi nå skal innovere frem nye både lønnsomme, attraktive og bærekraftige vekstmotorer. Hennes råd er å være nysgjerrig, ALLTID huske kunden i alle steg av innovasjonsarbeidet, gjøre innsiktsjobben grundig og ikke forelske seg i egne ideer. Hun minnet også om å huske på hva som er vesentlig og å få frem og test flere mulighetsrom. Det nytter ikke å skape bærekraftige innovasjoner dersom ingen vil ha dem, der gjelder samme prinsipp for bærekraftige løsninger som for alle andre. Men det er flere hensyn å ta når vi skal levere på mer enn lineære volumdimensjoner.    

 

 

 

 

 

Previous
Previous

Kokebok for god (nok) bærekraftstrategi

Next
Next

Skal skape Europas fremste helse- og omsorgsklynge